Innholdsfortegnelse
Vikingene var en særegen gruppe mennesker som ble verdsatt for sin fascinerende kultur og sjøfartsutflukter. Til tross for at den ble assosiert med negative konnotasjoner av datidens rådende kristne og populært kjent som vikinger, ble ikke dette spesifikke begrepet utvekslet blant lokalbefolkningen.
Overraskende nok kalte de seg Ostmen mens de også var kjent som dansker, norrøne og nordmenn generelt. I denne artikkelen vil vi lære noen interessante fakta om vikingboliger og hvor forskjellige de var sammenlignet med dagens beskrivelser.
Innholdsfortegnelse
Hvem var vikingene?
Vikingene var en gruppe sjøfarende menn som raidet og plyndret det europeiske kontinentet fra 800 e.Kr. til det 11. århundre. De hadde et beryktet rykte for å være pirater, plyndrere eller handelsmenn over mange deler av Nord-Europa, inkludert Storbritannia og Island.
Vikingenes landgang i AmerikaMarshall, H. E. (Henrietta Elizabeth), f. 1876, Public domain, via Wikimedia Commons
De var et av de germanske menneskene som utøvde politisk og krigsmessig kontroll over angelsakserne på 800-tallet. Begynnelsen av vikingtiden er ofte satt i 793 e.Kr. og begynner med angrepet på Lindisfarne, et viktig kloster i England. Widsith er en angelsaksisk kronikk som kan være den tidligste omtale av ordet "viking" fra 9.århundre. [2]
På gammelengelsk refererte ordet til skandinaviske pirater eller raidere som herjet mange klostre for materiell vinning og dusører. Vikingbosetterne var kjent for å aldri bosette seg på ett sted. De våget seg aldri inn i de indre landene og valgte alltid havhavner som hovedmål for raider og plyndring av varer.
Disse sjøfarende piratene var kjent under mange navn. Noen av dem er listet opp nedenfor.
Hva ble de kalt av andre?
Vikingene ble ofte tiltalt med mange navn, avhengig av den respektive regionen på stedet.
Mens noen omtalte dem som dansker eller skandinaver på grunn av opprinnelsesstedet, refererte andre til disse dusørjegerne som nordmenn. Vi har utdypet disse vikingbegrepene nedenfor:
Nordmenn
Ordet "viking" har blitt brukt flere ganger for å referere til de historiske skandinavene. I århundrer omtalte folk fra de europeiske nasjonene dusørjegerne i nord som nordmenn, spesielt i middelalderen.
Historisk sett ble begrepet ‘norrønt’ brukt for å referere til folk fra Norge. Begrepet Nortmann ble "Normannus" på latin, knyttet til normannere. [3] Siden Skandinavia ikke var fullstendig etablert slik det er i dag, omfattet det nordiske land som Danmark, Norge og Sverige.
I mange versjoner ble de også omtalt som dansker – folket fra Danmark. Det var neienhetlig betegnelse for folket i Skandinavia i middelalderen, så vikingene ble ofte tiltalt med mange navn.
Ostmen
I følge noen tolkninger ble vikingene kalt Ostmen av folket i England på 1100- og 1300-tallet. Dette begrepet ble brukt for å referere til folk med norrøn-gælisk opprinnelse.
Se også: Gammel egyptisk mat og drikkeDette begrepet stammer fra det gamle norrøne ordet 'austr' eller 'øst' og ble brukt for å henvende seg til andre skandinaver i middelalderen. Det betydde bokstavelig talt «mennene fra øst».
Andre vilkår
Vikingene slo seg ned i flere regioner i Skottland og Irland – etter å ha raidet regionen i flere år.
De påfølgende generasjonene av disse nordboerne adopterte den gæliske kulturen. Som et resultat ble begreper som "Finn-Gall" (norsk aner), "Dubh-Gall" (dansk) og "Gall Goidel" brukt for å referere til det gæliske folket av utenlandsk opprinnelse.
I Øst-Europa ble skandinavene kjent som "Varangians". I det bysantinske riket var en personlig livvakt kjent som en varangiansk vakt, som besto av nordmenn eller angelsaksere. På gammelnorsk betydde begrepet «Vᴂringjar» «svorne menn».
Kalte de seg selv vikinger?
Vikingene kalte seg et ekstremt annet navn enn det som er nevnt i middelalderens historietekster.
Selv om historikere og lingvister har tatt i bruk begrepet viking for å referere til folk fra Skandinavia,det er ingen skriftlige bevis som bekrefter om vikingene assosierte seg med dette begrepet.
Se også: Blå orkideblomstsymbolikk (topp 10 betydninger)Mange vikinger brukte begrepet "Vikingr" for å generalisere alle skandinavene som deltok i oversjøiske sjøfartsekspedisjoner. Når det gjelder det gammelnorske språket, hilste vikinger på hverandre med «heil og sᴂl» som betyr sunn og glad.
Hverdagslivet i vikingtidenBilde: wikimedia.org
Hva kalte de seg selv?
Ordet «vikinger» var ikke mye brukt blant det norrøne folket. I løpet av vikingtiden bosatte folk seg i spredte områder og klaner i hele regionen. Begrepet ble vanligvis assosiert med "piratkopiering" eller "raiding" i stedet for å bli brukt for en bestemt gruppe eller klan.
Det var en personlig beskrivelse som betydde sjøbårne raid eller eventyr. «Å dra på en viking» var et populært uttrykk på den tiden som ble tilskrevet nordboerne eller danskene som infiltrerte fremmede områder.
De norrøne omtalte sjørøverne som «vikinger» da de la vekt på «r» i ordene sine. Ordet "vikinger" refererer til den engelske versjonen av det eldgamle begrepet som ble popularisert av historikere.
På gammelnorsk refererte begrepet «viking» til en mann fra «vik» eller en bestemt bukt i Norge. Vanligvis deltok en viking i disse sjøfartseventyrene og refererte egentlig ikke til skandinavene.
En annen teori henger sammen«Vik» til den sørvestlige delen av Norge, hvor en del vikinger kom fra.
Konklusjon
Det finnes ingen skriftlige bevis for å kunne spore vikingenes historie. Siden de ikke etterlot seg noen skriftlige tekster, kan vi bare trekke fra de ulike referansene fra andre nasjoner i Europa.
For å konkludere, de tilhørte ingen spesiell gruppe, klan eller område. Begrepet «viking» har sin opprinnelse i gammelnorsk, selv om det har en annen betydning i dag.
